Engineer-to-order (ETO)
Engineer-to-order (ETO) er en produksjonsform der produktet konstrueres for hver ordre etter kundens spesifikasjon, før materialer kjøpes inn og utstyret bygges.
Også kjent som: ETO, engineering-to-order, konstruksjon på bestilling, prosjektbasert produksjon
I en engineer-to-order-bedrift finnes ikke produktet ferdig tegnet når ordren kommer inn. Hver ordre starter med ingeniørarbeid: kundens krav blir til tegninger, stykklister og spesifikasjoner, og først da kan innkjøp, produksjon, sammenstilling og test planlegges. Det skiller ETO fra make-to-stock, der det produseres mot lager, og fra make-to-order og assemble-to-order, der produktet er ferdig konstruert og bare produseres eller settes sammen når ordren kommer. I praksis drives hver ETO-ordre som et prosjekt, med egen kalkyle, lange ledetider på innkjøp, arbeid hos underleverandører, endringsordrer underveis og en dokumentasjonspakke som skal leveres sammen med utstyret. Derfor er kalkyle mot faktisk per prosjekt, revisjonskontroll på tegninger og sporbarhet på materialer viktigere enn lagerstyring og serieplanlegging.
Eksempel
En bedrift som bygger maskiner for energi, marin eller akvakultur, konstruerer hver maskin etter kundens krav, kjøper stål og komponenter mot ordren, får sveis og maskinering utført hos underleverandører, sammenstiller i eget verksted og gjennomfører FAT med kunden før levering.
I norsk kontekst
Mange norske leverandører til energi, maritim og akvakultur jobber etter engineer-to-order. Når ERP-systemet er bygd for serieproduksjon, havner kalkyle, innkjøpsstatus og dokumentasjon lett i regneark ved siden av.
Les mer i dybdeartikkelen om dette temaet.
Relaterte begreper
- Etterkalkyle (kalkyle mot faktisk) — En etterkalkyle sammenligner det et prosjekt eller en ordre faktisk kostet, med forkalkylen som tilbudet bygde på.
- MRB (Manufacturing Record Book) — En MRB (Manufacturing Record Book) er den samlede produksjonsdokumentasjonen for en leveranse: sertifikater, sveise- og NDT-dokumentasjon, test- og målerapporter som viser at utstyret er laget etter kravene.
- FAT/SAT — FAT (Factory Acceptance Test) er testen der kunden godkjenner utstyret hos leverandøren før forsendelse. SAT (Site Acceptance Test) er testen etter installasjon, der utstyret prøves i sitt faktiske miljø.
- Prosjektøkonomi — Prosjektøkonomi er oppfølgingen av inntekter og kostnader per prosjekt: budsjett eller kalkyle, påløpte timer og innkjøp, fakturert beløp og forventet resultat når prosjektet er ferdig.